Hjerkinnhus' historie – fra 1922

Da Dovrebanen åpnet i 1921, økte turisttrafikken inn mot Dovrefjell, turisthytta Reinheim og Snøhetta (2286 moh). For å møte behovet for overnatting utover det Hjerkinn Fjellstue kunne tilby, bygde Ingvald og Anna Hjerkinn «Hjerkinn Hotell» i 1922. Grunnmur og kjeller er av stein fra tunnelspregningen like sør for Hjerkinn Stasjon.

Forsvaret startet sin forsøksvirksomhet på Hjerkinn i 1923. Inntil da hadde ikke forsvaret hatt noe felt til «utførelse av baneskyting med langtrækkende kanoner under høy elevasjon». Det ble avfyrt 70 skudd (sansynligvis sprenggranater med anslagsrør) med en 7,5 cm bergkanon borte ved Svaanaa. I oktober 1926 ble det avfyrt 82 nye skudd med 2 ulike kanontyper og 20 skudd med en 10,5 cm posisjonskanon L/28. Skyteavstanden var 10.400 meter. Samme året foretok Chefen for Feltartilleriets Skyteskole en rekognosering for å se på mulighetene til å bruke Hjerkinn som øvelsesfelt for Skyteskolen.

Det var lite aktivitet i årene som fulgte og i 1933 reduserte hæren virksomheten ytterligere, da «faren for krig, omenn ikke er utelukket, - i vesentlig grad er blitt forminsket». I korrespondansen mellom departementene om kanonplass ved Svaanaa, anføres det at det generelt sett er lite nytte av disse fjellområdene...

Turismen, basert på jernbanetransport, opphold på Hjerkinn med turer til Snøhetta via Gamle Reinheim, var omfattende. Ingvald og Anna drev derfor også landhandel (ca 1925-52). En periode før krigen drev de butikken i jernbanens venteværelse.

Det var betjenter med familier på alle stasjonene og vokterboligene langs banen. Det ble mange unger, så kommunen leide klasserom på Hjerkinnhus i 1922-27, før de bygde eget skolehus nede i svingen der Elin Wittussen nå har kennel og camp. Skolen var i drift fram til 1955.

Under krigen var det stor militær aktivitet på Hjerkinn. 13. april 1940 fikk stasjonsmester Knudsen melding om å gjøre i stand servering for 7 personer som skulle videre med tog til Otta. Det viste seg å være Kongen, Kronprinsen, ministrene Lie og Wold. De kom fra Rendalen over Tynset og Folldal. Under senere flyangrep fra tysk side, kan det virke som om det var lagt planer for videre bruk av Hjerkinnområdet. Det meste av bygninger ble bevisst spart, så som Fjellstua og Hjerkinnhus, mens stasjonen og togene der ble kraftig bombet.

I 1949 gjorde DNT istand veien for byggingen av "Nye Reinheim" og hytta sto ferdig i 1952. Dette var DNT's flaggskip inntil forsvaret overtok i 1959, og døpte den om til «Snøheim».

I 1957 ble det inngått en avtale med Ingvald og Anna om leie av hele Hjerkinnhus, inkludert anneks, til ren militær bruk. I 1980 gikk leieavtalen ut og forsvaret kjøpte anlegget av familien. Huset ble strippet og restaurert, det ble bygd på nytt kjøkken, spisesal, romfløy og kjeller med tørkerom, dusj, toaletter og messe («Skarstua»), som stod ferdig i 1983. Annekset ble kondemnert i september 1987.

Våren 2009 ble Hjerkinnhus igjen sivilt eiet, men vi skal fortsatt huse forsvarets 120 soldater i sommermånedene de neste årene, når de rydder skytefeltet for skrap og blindgjengere.

Ringveien rundt skytefeltet åpnet i 1965.
Undervisningsbygg ble bygd i 1968.

HV-hytta er en tysk tømmerhytta fra Jørstadmoen, satt opp i 1972 og pusset opp i 2009. Den er nå utleiehytte med kjøkken, bad, 10 sengeplasser/2 soverom, stue m/tv og parabol og spisestue.

Østerdalskoia (1986) var Forsvarets løsning på «spikertelt», men Distriksingeniøren hadde ikke særlig sans for faststående hus, da skulle alle forskrifter for hus oppfylles, så det ble med den ene koia på Hjerkinn...